Jeg er faktisk så harry av meg at jeg digger sanger på norsk. Det rører virkelig noe ved meg. Jeg klarer av en eller anen grunn ikke å identifisere meg med det engelske språket. Det blir for fjernt på en måte. Alle sånne typiske hits som er på engelsk liker jeg. Men når det kommer til de nære sangene som skal mache sinnstemmningen min der og da, så liker jeg de beste på norsk. Når det kommer til kjærlighetssanger så er de alle fleste favorittene mine på norsk. Jeg er en person som legger veldig mye vekt på teksten, å kan elske en sang fordi teksten griper meg. Akuratt nå har jeg lagt elsk på teksten i " Kun æ skrive". (Legger ut link til sangen nedrest i innlegget) Synnes teksten er så ekte, jordnær og fin. Får nesten tårer i øynene når jeg hører den. Kan kansje ha noe med at jeg har hørt den i både bryllup og begravelse, men alikevel, den er sykt fin...
Regner med at mine fleste lesere er uenige med meg her, eller hur?
Men som min gode veninne stine sa det så pent, vi er oppvokst med slik musikk, fått den inn med morsmelka, hele vår barndom besto av nydelig norsk musikk sjarm.
http://www.youtube.com/watch?v=MglbrK8Wi2M